Referat fra tur til Elviria, 28.04-02.05.2007

Lørdag 28.04:

De av oss som skulle reise på lørdagen var blitt enige om å møtes på flyplassen kl. 13.30. Dessverre kunne ikke Finansministeren være med denne dagen da han skulle i konfirmasjon. De enkelte deltakerne var på forhånd blitt enige om transport. Men da klokka var blitt 13.30 manglet Presidenten og Kulturministeren. Presidenten ble kontaktet pr. telefon og han ventet fortsatt hjemme på Kulturministeren. Vi andre ble da enige om å sjekke inn hos Norwegian og komme oss gjennom sikkerhetskontrollen. Vi fikk også sjekket inn de to andre slik at vi kunne få sitte samlet (trodde vi). Nettministeren tømte minibanken for euro og vi andre orket ikke stille oss i den lange køen foran banken. På vei mot sikkerhetkontrollen fikk vi utlevert matpakker som en kompensasjon for manglende serveringssteder på flyplassen. Vel inne i avgangshallen fikk vi handlet litt taxfree før vi inntok matpakken. Måtte bare ha noe å svelle den ned med først. Etter hvert dukket også Presidenten og Kulturministeren opp. Men sistnevnte forsvant igjen da han måtte ut å kjøpe aviser. Omsider ble flyet klart for avgang og vi gikk ombord. Det viste seg at Sosialministeren, Kulturministeren og Protokollministeren fikk plass ved nødutgang og dermed god benplass, mens de to andre ble sittende noe lengre bak. Presidenten som kjent på stedet vi skulle til hadde påtatt seg å være sjåfør så han tok det nok litt rolig underveis. Flykapteinen stod i døra inn til cockpit og fortalte om flyturen på en hyggelig og grei måte før vi endelig takset ut og tok av. Alle bortsett fra Presidenten kjøpte mat og god drikke, og de snaue 4 timene turen tok gikk som en drøm. Det var applaus da vil landet i Malaga fra en person og han satt litt bak. Vi måtte vente litt på ei trapp før vi kom oss ut av flyet og inn i bussen inn til terminalen. Det var ingen passkontroll og bagasjen kom raskt og greit. På veien ut møtte vi representanten fra bilutleieselskapet og vi fikk overlevert en splitter ny Peugeot 807 samme type som Nettministeren har. Fikk stuet inn bagasjen og med Presidenten bak rattet bar det ivei mot Elviria. Måtte bare stoppe og fylle noe diesel først da tanken var helt tom. Vi svingte av motorveien ved Elviria og stoppet ved Super Sol for å handle. Her fikk vi med oss både vått og tørt og så bar det opp til leiligheten. Denne virket veldig grei. Men Sosialministeren påpekte at sengene var litt smale. Det endte med at han valgte å ligge på sofaen i stua. Protokollministeren og Nettministeren delte rommet med 2 enkeltsenger (i alle fall litt over ei natt), Kulturministeren valgte den største dobbeltsenga og Presidenten inntok tårnsuiten (der hvor sengene var så smale). Etter ei pils eller 2 og en liten tur opp på takterrassen gikk vi avgårde for å spise. Presidenten loset oss trygt gjennom nabolaget og vi havnet til slutt på en "norsk" resturant. God mat og drikke.  Vi hadde en fin spassertur hjem noe som gjorde godt for mette kropper, og en liten tur opp på takterrassen ble det også før vi tok kvelden.

Søndag 29.04:

Presidenten var tidlig oppe og handlet ferskt brød, og etter diverse kopper kaffe, litt røyk mm. hadde vi en fin frokost ute på terrassen. Tror faktisk Nettministeren hadde morgenbadet i bassenget før frokost (sikkert 25 grader i vannet i følge ham). Været var nydelig akkurat slik vi hadde håpet og vi fant ut at vi ville gå ned til stranda. Nok en gang fikk vi sett litt av området rundt, og kom omsider ned på stranda. Her gikk vi litt og myste, men det blåste endel så det fristet ikke så veldig med noe bad i sjøen. Øynen til Sosialministeren gikk nok litt rundt da vi traff lettkledde og toppløse damer, men heldigvis skjulte han det godt bak solbrillene. Tror faktisk det var Ray Ban solbriller han hadde på. Etter en rusletur på stranda smakte det godt med ei kald pils på strandbar, og vi bestemte oss for å nyte dagen på stranda. Protokollministeren var den eneste som hadde tatt med seg badebukse og håndkle, så han og Nettministeren fant solsenger og la seg til rette mens de andre gikk hjem for å hente dette. De kjørte ned igjen siden Presidenten skulle ut på flyplassen å hente Finansministeren som etter rute skulle lande ca. 15.30. Vi andre lå og solte oss, men merket vinden hvis vi reiste oss opp. Heldigvis hadde Sosialministeren sine Ray Ban - briller på så ingen kunne se hva han stirret på. Etterhvert ble vi såpass sultne at det var på tide med noe mat. En enkel lunch med god drikke ble inntatt på strandbaren, og mens vi satt der kom Presidenten og Finansministeren fra flyplassen. Vi nøt strandlivet litt til før vi kjørte tilbake til leiligheten. Noen testet basenget og noen fikk seg en liten høneblund og alle nøt de siste solstrålene før vi nok en gang havnet på takterrassen og lesket oss litt før vi gikk for å spise. Denne gang hos "kinadamen". Det var tydelig å se at Presidenten hadde vært der før. Vi spiste deilig kinamat, god rødvin og dessert. Og til slutt fikk vi en på huset. De fleste valgte etter anbefaling fra Presidenten "Kinesisk Whiskey" - og så gikk lyset. Nei, fullt så galt var det ikke. Men det var sterke saker. Også denne kvelden ble avsluttet på takterrassen før vi gikk til sengs. Vanligvis refererer jeg ikke det som skjer om natta. Men Nettministeren syntes nok at Protokollministerens snorking ble så kraftig at han tok med seg madrassen og la seg på gangen. Finansministeren hadde forresten innlosjert seg sammen med Kulturministeren i "master-beden".

Mandag 30.04:

Nok en fin dag ble det selv om det kanskje ikke var like varmt som dagen før. En av morgenfuglene (tror faktisk det var Sosialministeren) var avgårde og kjøpte fersk brødmat. Og etter litt kaffe, røyk etc. ble det en god frokost på terrassen. Vi ble enige om å utforske Marbella denne dagen, og med Presidenten bak rattet bar det avgårde. Kjørekulturen og farten er ikke helt hva vi er vant med, men greit gikk det: Sosialministeren fikk øye på en Mitsubishi-forhandler og hadde et sterkt ønske om å avlegge denne et besøk, men vi hadde allerede passert avkjørselen da han fikk øye på den (selv om han hadde solbriller på - er noe usikker på om det var Ray Ban eller et annet eksklusivt merke). Vi kjørte inn i et trangt parkeringshus, og med litt hjelp fra Nettministeren fikk vi parkert bilen. Vi ruslet litt rundt og så på livet. Gikk blant annet forbi fontenen hvor Ane Dahl Torp ble plukket opp i TV-serien Hunter og havnet etter hvert i gamlebyen. Koselig bydel med trange små gater. Vi fikk også lagt inn en liten pause for å opprettholde væskebalansen før vi ruslet videre. Finansministeren fikk nesten hjertestopp da det viste seg at Kulturministeren hadde glemt ryggsekken der vi satt. Og oppi den lå Finansministerens lommebok med div. kort etc. Men heldigvis var sekken fortsatt der da vi løp tilbake for å hente den. Vi ruslet også ned på stranda. Men det var ikke rare livet der. Litt mye vind og ikke så veldig varmt, førte nok til at folk holdt seg unna. Vi tok en liten titt på småbåtene før vi gikk tilbake til bilen og kjørte til Puerto Banus. Også her fikk vi parkert i et parkeringshus før vi ruslet ned til havna. Her var nok båtene noe større og dyrere ja, selv om de ikke var like store som dem i Monaco og Antibe. Det var også mange kjekke og dyre biler å se. Vi satte oss omsider ned og fikk oss en god, men dyr lunch før vi ruslet videre. Vi fikk sett takterrassen hvor partyet i Hunter ble holdt (der hvor A.D.T. fikk overdosen) og vi klarte såvidt å skimte Gibraltar fra enden på piren. Etter en stund ruslet vi tilbake til bilen og satte kursen "hjemover" til leiligheten. Det var fortsatt mye igjen av dagen. Og den ble tilbragt ved bassenget før vi satte i gang med årets generalforsamling. Denne ble avviklet greit, men viser til eget referat fra denne. Etter at generalforsamlingen var avholdt ruslet vi nok en gang avgårde for å spise. Hadde egentlig tenkt å spise fondue, men denne restauranten var stengt, så vi havnet et annet sted og spiste og drakk godt. Så var det på tide å rusle hjem igjen. Nettministeren valge å sove ute på terrassen denne natta. Han ville vel ikke risikere å måtte rømme to netter på rad. Men i følge ham selv sov han som en stein.

Tirsdag 01.05:

Så var det altså blitt første mai, men dårlig med korpsmusikk og tog. Kulturministeren hadde tatt med 17. mai blåser, men de ble ikke særlig brukt. Etter nok en god frokost på terrassen satte vi oss i bilen og la ut på langtur. Hvem som hadde kjøpt brødet denne morgenen er jeg noe usikker på. Heldigvis var ikke været helt på topp, så det passet godt med en biltur. Vi kjørte først til Gibraltar. Valgte å parkere bilen utenfor grensa og spasserte inngjennom passkontrollen. Like innenfor ble vi praiet av noen taxisjåfører som ville ta oss med på sightseeing. Vi prøvde å prute på prisen, men gav oss da vi fikk fortalt hva pengene gikk til. Vi fikk en hyggelig sjåfør / guide som snakket godt engelsk og han kjørte oss opp de smale svingete veiene i "rock-en". Vi stoppet på mange utsiktspunkter underveis og fikk tatt mange bilder. Apekatter var det nesten overalt og sosial- og nett-ministeren fikk skikkelig nærkontakt med dem. Vi fikk høre mye interressant historie og var inne i grotter og huler i fjellet som var hugget ut for hånd. Etter at runden var slutt gikk vi litt i byen som forresten var mye større enn jeg trodde før vi tok oss en lunch. Nå var det blitt noe overskyet så det var ikke varmere enn det måtte være å sitte ute i shorts og t-skjorte. Sosialministeren hadde nok en gang fått øye på en Mitsubishi-forandler gjennom sine Ray Ban solbriller, og denne gang fikk han anledning til å gå dit og sjekke prisen på navigasjon til den nye bilen han har bestillt. Men prisen var visst omtrent som hjemme. Vi fant ut at vi måtte forlate Gibraltar for å få med oss resten av dagens program, så vi gikk tilbake til bilen. På veien ut måtte vi forresten vente på et fly som skulle ta av før vi kunne krysse rullebanten på Gibraltar International Airport. Vi kjørte forbi et verft hvor Nettministerens arbeidsgiver har interresser og da kom Nettministeren på at han kunne ringe en kollega for å få tips om videre kjørerute. Han gjorde det og vi ble enige om å møte kollegaen og kona på en takterrasse i Jimena de la Frontera som viste seg å være en skikkelig koselig liten hvitmalt landsby. Vi tok oss tid til en kald forfriskning sammen med Nettministeren kollega før vi fortsatte mot Ronda som var målet. Vi kjørte forbi appelsinplantasjer og olivenlunder og stoppet på utkikkspunkter underveis og fotograferte. Vi steg nok ganske mye underveis og var oppe i over 1000 meters høyde. Vel framme i Ronda fant vi nok en gang et parkeringshus før vi ruslet litt rundt. Men her var det rimelig kjølig. Vi gikk over brua og fikk sett dette merkelige juvet som hadde skåret seg ned tvers gjennom landskapet. Vi sonderte noen steder før vi endelig fikk bestemt oss og gikk inn et sted og spiste Tapas og litt vin. Det var nesten blitt mørkt da vi la i vei på siste etappe. Men Presidenten kjørte sikkert og støtt og vi var tilbake ved leiligheten ca, 22.30 i følge Sosialministerens Lolex klokke. Tror vi hadde tilbakelagt over 300 km den dagen. Siden dette var siste kvelden, ble det litt roligere og litt TV-titting før vi tok kvelden. Nettministeren hadde sovet så godt at han valgte å sove ute også denne natta.

Onsdag 02.05:

Så var det siste dag og hjemreise. Heldigvis var været grått og trist med regn. Etter forslag fra Presidenten ble vi enige om å rydde og vaske ut først. Så kunne vi kjøre ned til nærmeste senter og spise frokost etterpå. Som sagt så gjort.Vi fordelte oppgavene og satte i gang mens Presidenten var i banken og betalte leie. Da han kom tilbake inspiserte han arbeidet og det var vel kun speilet på badet som ble anmerket. Vi stuet bagasjen inn i bilen og jammen fikk vi plass selv om vi var 6 stk. nå. Vi kjørte ned og fikk oss en bedre engelsk frokost før vi satte kursen mot flyplassen i Malaga. Hadde beregnet god tid og det var jammen bra. For plutselig ble det fullstendig trafikkork. Brukte vel bortimot en time på den siste strekningen som vanligvis gjøres unna på 5-10 min. Men fikk sjekket inn hos SAS selv om også dette tok sin tid. Tror de drev med opplæring av nytt personale. Det var bare såvidt Presidenten og Finansministeren fikk boarding-kortene sine for strekningen Oslo - Stavanger. Fikk ikke tid til noe taxfree - handel, men kom oss vel ombord. Turen til Oslo gikk greit og vi trodde en stund at vi skulle få god tid til litt handel på Gardermoen. Men nei. Det ble snaut med tid her også. De fleste av oss fikk rasket med oss det mest nødvendige før sprang gjennom tollen og opp til bagasjedroppen (kun 20 min. før avgang). Finansministeren som hadde kjøpt noe vin i Spania turde ikke stille seg i køen for bagasjedropp og forsøkte å få med seg kofferten gjennom sikkerhetskontrollen. Men dessverre måtte han sette fra seg flaskene. Vi kom oss ombord i flyet i siste liten og aller sist var Kulturministeren (som vanlig). Siste bit av turen mellom Oslo og Stavanger gikk greit, og på flyplassen ble enkelte møtt av sine kjære og transporten hjem gikk greit. Så er det bare å vente på oppgjørets time. Har en misstanke om at det ikke har vært noen såkalt "billigtur". En spesiell takk til Presidenten for gode lokalkunnskaper og god sjåfør. Takk til Nettministeren for godt forarbeide med den lange kjøreturen og god kartleser og copilot. Takk til Finansministeren som lovet å betale hele gildet. Takk til Kulturministeren for et godt forsøk med 17. mai fløyter og sitt oppmuntrende fuglekvitter (ikke så rart når han spiste fuglefrø hele tiden). Takk til Sosialministeren som hadde kommentarer til det meste og fine observasjoner gjennom hans Ray Ban solbriller. Og ikke minst takk til Protokollministeren som stadig tok notater for å kunne skrive et fyldig referat fra turen. 

Bilder fra turen ligger på de "private" sidene.
Takk alle sammen for en fin tur.

Protokollministeren
Sign.