Referat fra tur til Nord-Italia 1-6.9.2022


Årets høydepunkt har nok vært turen til Nord-Italia/ Syd-Tirol. Egentlig var denne turen planlagt som en 20 års jubileumstur i 2020. Men så kom jo denne Corona-en og all reising måtte skrinlegges. Det løsnet opp på reiserestriksjoner og vi bestemte oss for å ta turen i 2022. Egentlig planla vi først å ta turen i slutten av mai, men fikk beskjed om at enkelte steder var nedstengt på grunn av såkalt ”off season”. Og til slutt ble vi enige om at turen skulle utføres 1. - 6. september.

Nettminister var turplanlegger og reiseguide. Her er diverse dokumenter som turfølget fikk på forhånd, med reiseplan og informasjon om de ulike stedene/aktivitetene:

     - Reiseplan

     - Hoteller

     - Flybilletter

     - Leiebil

     - Dolomittene

     - Seiser Alm

     - Sykkelturer

     - Merano

     - Bolzano

     - Ortisei

Tilsammen kostet turen kr. 151.538. Fordelt på 7 personer blir det kr. 21.650 per person. Turfølget var skjønt enige om at prisen, som inkluderte stort sett alt (fly, bil, hoteller, all mat og drikke, samt andre adspredelser) ikke var så spinn hakkandes gale.

Utgiftene ble dekket på følgende måte:

125.823: “Reise-kasse” (fortsatt ca. 40.000 igjen i kassen etter turen)
  21.584: Av vår venn fra Vestland
    4.131: Egen-andel, totalt for 6 klubb-medlemmer (ca. 1.000 for de fleste, Finansminister fikk litt "alkoholrabatt”)
------------
151.538

Her er lenke til det detaljerte tur-regnskapet.


Torsdag 1. september

Alle måtte veldig tidlig opp da flyet som skulle ta oss til Amsterdam hadde avgang klokka 06.20. 2 taxier var forhåndsbestilt og kjørerute var satt opp. Og i god tid før avreise var alle på plass på Sola flyplass. De fleste av oss reiste kun med håndbagasje da vi hadde fått med oss at det hadde vært mye bagasjetrøbbel tidligere på sommeren. Men Finansministeren og Sosialministeren valgte å sende hvert sitt kolli. Flyturen til Amsterdam gikk greit og kort tid etter landing hadde vi fått kontakt med vår venn fra Vestland som hadde tatt fly fra Bergen. Bussene som skulle frakte oss ut til flyet var temmelig sene, noe som førte til at avgangen ble noe forsinket.  Men gode flyforhold gjorde at vi landet i Munchen omtrent på rute.

De som hadde valgt å sende bagasjen måtte jo hente denne mens resten gikk til bilutleieselskapet (Sixt) og hentet ut den ene bilen, en sort BMW 5-serie stasjonsvogn. Vi måtte vente litt på de med bagasjen og rakk derfor en forfriskning ute i godværet som for øvrig smakte godt. Bagasjen kom og etter hvert ble også bil nr 2 hetet ut en sort Audi A6 stasjonsvogn. Og med Nettministeren bak rattet på BMW-en og Sosialministeren bak rattet på Audi-en satte vi kursen mot Østerrike og Italia. Enten ble det gjort en liten feilnavigering av den ene sjåføren eller så var det maskinen inni dashbordet som ville omdirigere oss på grunn av fare for kø som gjorde at avstanden mellom bilene ble ganske stor. Men etter en stund ble det gjort en kort stopp ved en bensinstasjon og så var vi samlet igjen. Det ble også tid til en strekk på bena, is og toalettbesøk.

Så satte vi oss i bilene igjen og fortsatte. Da vi kom til Garmisch-Partenkirchen gjorde vi en stopp ved den kjente hoppbakken. Vi fant da ut den opprinnelige bakken ble bygget til OL i 1936 altså mens Hitler styrte i Tyskland. Vi fortsatte turen og etter en stund kom til Seefeld som også er et kjent vintersportssted. Her ruslet vi litt rundt i gatene, Finansministeren fikk fikset brillene som hadde fått litt røff behandling på flyturen. Og ikke minst spiste vi en god lunch med god drikke til hos Plangger Delikatessen. Før vi kjørte videre gjorde vi en liten stopp ved skianlegget hvor VM på ski i nordiske grener sist ble holdt i 2019. Der var forresten Nettministeren en av mange tilskuere.

På veien videre passerte vi ikke langt fra det kjente vintersportsstedet Innsbruck og kjørte over det kjente Brennerpasset før vi ankom hotell Panorama Vital Rimmele nær Merano bare en liten halvtime etter ruta. Vi hadde da vært på farten i ca 14 timer og vært innom 5 ulike land. Selve innsjekkingen tok lang tid, men omsider fikk vi installert oss på rommene. Vi fikk beskjed om at kjøkkenet stengte forholdsvis tidlig så det ble ikke tid til mye avslapping før middag. Middagen ble en 7 retters som vi trodde var inkludert i romprisen med god drikke til, men som viste seg å ikke være inkludert. Men prisen var jo ikke så ille, €25 per pers. Det ble en forholdsvis tidlig kveld etter en lang dag, og vi måtte jo være opplagt til dagen etterpå.

Fredag 2. september

Vi startet dagen med god frokost på en frokostterrasse med kjempefin utsikt over dalen, med epletrær og vinranker så langt øyet kunne se. Etter frokosten justerte vi litt på antrekket før vi tok en stor taxi ned til Merano. Her ruslet vi litt rundt og fant plassen hvor vi skulle leie sykler. Fikk på oss hjelmer og justerte litt på setehøyde etc så var vi klar. Inne i byen fikk vi litt kjeft for å sykle på fortauet, men etter en liten stund var vi ute og fant de fine sykkelveiene. Det var nesten flatt og passe varmt så det gikk greit å sykle. Enkelte steder merket vi en tendens til litt motvind, men gjorde egentlig bare godt. Etter vel 2 timers sykling kom vi fram til Terlano. Her hadde vi bestilt omvisning og smaksprøver på vingården Cantina Terlano. En kompis av Nettministeren importerer vin fra dette stedet og han hadde sikkert lagt inn et godt ord for oss. For vi fikk en veldig fin omvisning og gode forklaringer fra en meget dyktig omviser. Ja, og vi rakk til og med å smake på 9 ulike vinsorter. Etter så mye vin var det tid for litt fast føde. Så vi trillet ned bakken og hadde øl og pizza ute under trærne hos restaurant Oberhauser.

Etter en god time til på sykkelsetet endte vi opp i Bolzano og fikk avlevert syklene. Da hadde vi totalt syklet ca 3 mil på 2,5 timer effektiv sykkeltid. Og det må jo være bra når gjennomsnittsalderen er på over 65 år. Vi ruslet litt rundt i Bolzano før vi fant et vannhull og det smakte godt med et par kalde øl der. Ruslet litt mer rundt i byen før vi fant jernbanestasjonen og tok toget tilbake til Merano. Her fant vi jammen også et vannhull (Steinkeller Merano), og etter hvert fant vi også et sted hvor vi spiste middag (Forsterbräu). Så var det to taxier hjem til hotellet og relativt tidlig kveld.

Lørdag 3. september

Egentlig skule vi på sykkeltur denne dagen også. Planen var da å ta toget videre oppover dalen og sykle tilbake til Merano. Værmeldingen var ikke helt på vår side denne dagen og siden det var meldt fare for regn i det området vi skulle oppholde oss i valgte vi å kutte ut denne turen. Ved Gardasjøen derimot var det meldt 27 grader og fint vær. Så vi bestemte oss heller for å ta en biltur dit. Vi kjørte gjennom der Weinstraße og gjorde et kort stopp i Tramin (opphav til navn på druen Gewürztraminer) på vingården Cantina Tramin . Ingen omvisning og smaking denne gang, men Presidenten kjøpte to flasker Gewürztraminer som senere ble konsumert på Nettministerens balkong).

Da vi kom fram til Riva del Garda var det sommer og sol og fullt bade - og båtliv. Ja det var faktisk så varmt at enkelte damer gikk uten klær. De fikk bare noen til å male kroppen slik at de så ut som de hadde klær på. Vi ruslet litt rundt langs stranda og fant et sted hvor vi hadde en god lunch (Bellevista). Vi hadde lagt merke til at det var en bane (som kan minne litt om Fløybanen) som gikk opp til en gammel borg (Bastione di Riva) i fjellsiden. Den tok vi, og utsikten var fantastisk. Vi satte omsider kursen hjemover til hotellet på varierende veier. Denne kvelden valgte vi å finne sted i nærheten av hotellet for å spise middag. Vi fant et greit sted (Burggräfler Weinstube) og spiste god mat. Området hvor vi bodde kalles Dorf Tirol. Det kom noe regn denne kvelden, men ike verre enn at vi kom oss vel hjem uten at det ble alt for sent denne kvelden heller.

Søndag 4. september

Etter nok en god frokost med fin utsikt fra den fine terrassen var det bare å pakke kofferten og gjøre klar for avreise mot Dolomittene og Ortisei. Utsjekking og betaling tok sin tid, men så var på hjul. Den ene sjåføren gjorde nok en feilnavigering som gjorde at bilen etter hvert havnet på noen smale svingete veier. Feilen ble oppdaget og de fikk snudd. Den andre bilen svingte av på en bensinstasjon og ventet der til den andre bilen kom. Siden vi stod på en bensinstasjon ble bilene også tanket opp. Presidenten foretok et lite klesbytte og i den forbindelsen må han ha forlagt lommeboka si. Den ble aldri funnet igjen. Selv om det tar litt tid med sperring av kort etc. gikk det etter forholdene bra.

Etter å ha kjørt et stykke til kom vi til det kjente stedet Val Di Fiemme. Her avholdes det mange kjente skiløp og her ligger også den berømte "monsterbakken" hvor Tour de ski avsluttes. Vi måtte jo ta gondolheisen (Funivia Alpe Cermis) opp for å se. Ruslet litt rundt i målområdet og rakk en forfriskning før ferden gikk videre mot Dolomittene.

Etter nok en etappe kom vi til en liten landsby som heter Canazei. Her var det tid for litt lunch (Bar Gelateria Ladin) før turen fortsatte oppover og oppover. På veiens høyeste punkt måtte vi jo selvsagt også stoppe. Stedet heter Passo Selle og ligger 2.244 moh. Vi fortsatte nedover igjen til Val Gardena og til hotell Luna Mondschein i Ortisei. Her virket alt mye mer profesjonelt. Innsjekkingen gikk som en drøm og vi rakk faktisk forfriskninger og en dukkert i bassenget før middagen. Middagen spiste vi på hotellet og denne gang var den faktisk inkludert i prisen. Det ble ikke så seint denne kvelden heller.

Mandag 5. september

Vi spiste først en god frokost før vi tok bena fatt i 10-15 minutter bort til en gondolbane. Byen ligger på ca 1.200 moh og gondolen løftet oss opp til Seiser Alm platået som ligger på ca 2.000 moh. Utsikten var flott og vi så topper som var ca 3.400 moh. Det var også litt spesielt å se hvor grønt og frodig det var i 2.000 meters høyde. Dette er et sted hvor i alle fall norske langrennsløpere er på høydetrening.

Målet med turen var at vi skulle gå tur. Den fysiske formen er ikke helt lik hos alle. Så det endte med at Protokollministeren, Sosialministeren og vår venn fra Vestland tok en kort tur på 2-3 km (ca 9.000 skritt) til vannhullet Contrin Schwaige, hvor de nøt dagen i gode solsenger og fikk seg en matbit. Resten av gjengen gikk en tur på 10-12 km(ca 20.000 skritt) til skilandsbyen Compatsch. Der spiste de lunch på Nordic Ski Center, før de gikk tilbake til stedet der de andre satt. Etter en ytterligere forfriskning tok vi gondolen ned igjen og ruslet tilbake til hotellet.

Noen tok en rekognoseringstur, innlagt forfriskning på Cafe Haiti, og fant et sted vi kunne spise middag mens andre slappet av på hotellet. Så ble det litt godt i glasset i bakgården før vi gikk ut for å spise på et sted som heter nesten det samme som reiselederen (Maurizkeller). Her fikk vi server god mat og god drikke, ja til og med en liten Grappa på huset før vi tok kvelden og ruslet hjem til hotellet.

Tirsdag 6. september

Plutselig var vi kommet til siste dag – hjemreisedagen. Vi måtte litt tidlig opp, men ikke så ille. Allikevel måtte vi vente litt før frokostsalen åpnet. Men etter frokosten og litt rare lyder under bilene i det vi kjørte ut fra hotellets garasje var vi på hjul igjen. Vi kjørte også denne gang over Brennerpasset før vi havnet i Østerrike igjen. Det var forbausende lite trafikk og etter en stund var det tid for kaffi og tissepause på Mc Donalds. Vi gjorde en liten stopp i Kufstein før vi fortsatte mot Munchen. Vi merket etter hvert at det ble mer trafikk, men vi hadde såpas god tid at vi stoppet i Feldkirchen og hadde en god lunch hos Landgasthof Hartmann før vi tok fatt på siste etappe mot flyplassen.

Vi tanket opp bilene i Feldkirchen og fikk avlevert disse uten noen problemer. Så var det bare å vente på flyet til Amsterdam. Siden det gikk så greit med bagasjen på vei ned var det nå flere som valgte å sende bagasjen. Men så kom det opp ”new time” på flyet så vi ble litt skeptiske til at vi i det hele tatt  ville komme oss hjem. Ventetiden ble benyttet til litt inntak av øl eller vin og ca 1 time etter rute var vi i lufta. Fikk det litt travelt i Amsterdam, og siden en ”ledersau” ledet oss andre i feil retning ble det litt ekstra travelt. Men vi nådde flyet og vår venn fra Vestland nådde sitt fly, så alle kom seg hjem. De som hadde sendt bagasjen fikk selvfølgelig ikke den, men det er jo ikke så farlig når man kommer hjem. Noen ble hentet og noen tok taxi. Alle var enige om at vi hadde hatt en fantastisk tur og mye av æren for dette har Nettministeren (reiselederen) som hadde planlagt dette veldig veldig godt. Bilder fra turen vil bli lagt ut på klubbens hjemmeside og Nettministeren har nesten lovet at han vil lage et fotoalbum fra turen.
 
Minner om neste møte som blir onsdag 21.09 hos Sosialministeren til vanlig tid. Dette møtet blir framskyndet fra mandag 26.09 siden Finansministeren skal ut på cruise.


Protokollministeren
Sign.